Ut av ordboken: Hvordan det norske ordet «fjord» ble en del av det engelske språk
Fjord er et lånord på engelsk. Det kommer fra det gammelnorske fjọrðr, som betydde «innsjøliknende vannmasse som brukes til frakt og overfart». Når det er sagt, viser etymologien i ulike ordbøker at liknende ord har felles røtter. I likhet med det engelske ordet ford og det skotske firth, kommer det norrøne ordet fra det germanske férþu, som stammer tilbake til den indoeuropeiske forstavelsen pertu, som betydde «vadested». Ordet fjord dukker først opp i skriftlig engelsk i 1674, i oversettelsen av det opprinnelig latinske verket Opera Lapponia, skrevet av professor Johan Scheffer ved universitetet i Uppsala. I samme bok introduserte han også ordet pulk til andre europeiske språk. Geologisk sett er en fjord en lang, smal havarm, som ble skapt av isens erosjon. Men ordet «fjord» brukes om mange ulike vannmasser som slett ikke passer til denne definisjonen. I Danmark finnes det smale laguner som kalles fjord selv om de topografisk sett er mer som fjordarmer, eller skotske sea lochs, å regne. Tilsvarende er Limfjorden i Danmark egentlig et sund fordi den skiller en øy fra resten av Jylland. Ringkøbing Fjord på vestkysten av Jylland er egentlig en lagune. Vannmassene i Danmark ut mot Østersjøen som har fått betegnelsen fjord ble gravd ut av isen på vei inn fra sjøen ikke fra landet og ut i sjøen, slik den geologiske definisjonen av fjord forklarer det. Dersom vi ser bort fra de helt definisjonene, er det likevel verdt å merke seg at ordet fjord på engelsk er ett av kun to ord som starter med de to bokstavene fj. Det andre er det sjeldnere ordet fjeld, også det fra norsk, fra det gammelnorske fjall, som rett og slett betyr fjell. Trenger du en online engelsk-norsk ordbok som kan brukes på PC og Mac, i nettleseren og som app for iOS og Android? Bestill her!