Ut av ordboken: Yngling
Yngling, navnet på en internasjonal seilerklasse, er et norsk ord som er tatt direkte inn som lånord i de fleste europeiske språk. Til forskjell fra mange andre lånord, har Yngling aldri endret stavemåte i noen av disse språkene. Yngling er alltid Yngling. Ordets etymologi gir et stikkord til hvorfor det er så holdbart i flere språk. I likhet med andre norske ord, deriblant ung og yngel, kommer ordet opprinnelig fra det tyske Jüngling. Akkurat når ordet ble tatt opp i norsk er usikkert, men det var høyst sannsynlig før navnet Yngling ble brukt om Hårfagreættens slektslinje fra kongene i Oppland, og også før den islandske skalden Snorre Sturlason skrev Ynglingesagaen – den første sagaen i Heimskringla – rundt 1220. Det faktum at ordet Yngling (med stor forbokstav, som indikasjon på at det ble brukt som et egennavn) var dypt rotfestet i norsk historie og mytologi kan forklare hvordan det kunne flyttes uendret til andre språk. Det er en betagende fortelling, men det mangler en forklaring på hvorfor et saga-ord skulle betegne en spesiell type seilbåt. Og forklaringen er at dette er feil historie! Den korrekte er langt mer prosaisk. Den følger en annen etymologisk gren, som riktignok også startet med Jüngling. I moderne norsk er yngling en ung, ikke riktig voksen, mann. I 1967 gav den norske ingeniøren og båtdesigneren Jan Herman Linge (1922-2007) dette navnet til en ny type kjølbåt som han hadde designet for sin yngste sønn. Den ble raskt en populær regattaseilbåt over hele Europa, i Nord-Amerika og Australia. I 1979 ble båten godkjent som internasjonal klasse av Det internasjonale seilforbundet, og senere ble denne båten valgt som offisiell øvelse for kvinner i de Olympiske Leker i 2004 og 2008. OL-klareringen av båten førte til at det ble bygget mange båter i Yngling-klassen, rundt 4000, inntil den ble erstattet av «Elliott-klassen» i OL i 2012. I våre dager seiles det regatta med Yngling-båter over hele verden, og fra 2010 har Yngling fått status som årgangsklasse i seiling. Det vi kan trekke av lærdom fra dette er at både i etymologi og grammatisk bruk – som homonymer (ord som staves likt, men har ulike betydninger eller avledninger) – kan være misvisende.
