Ut av ordboken: "Klister"
De fleste norsk-engelske ordbøker, herunder Clue (frem til versjon 10.1), oversetter det norske ordet klister med paste eller glue. Noe som er korrekt, men ikke komplett. I nesten 70 år har klister også hatt en annen betydning på engelsk, nemlig en type skismøring til langrennsski, for vått føre. Det er et lånord fra norsk som først dukket opp i engelsk i 1936, i den engelske forfatteren Brian Lunns «Complete Book of Skiing», en oversettelse av den opprinnelig tyske utgivelsen i 1935, av Fredrik Hallberg og H. Mückenbrünn. I sin tur har ordet klister på norsk røtter fra tysk, ettersom det stammer fra det middelaldertyske ordet Klîster som betyr «noe som spres». I moderne norsk er gjerne den første definisjonen i norske ordbøker av ordet klister betydningen «lim laget av mel og vann». Men slikt lim verken lages eller selges lenger. Det vannoppløselige limet som barn ofte får bruke, kalles skolelim. Men det tilhørende verbet, klistre, har overlevd, så på den måten brukes også klister fremdeles. Den norske langrennsløperen Peter Østbye (1887-1979) må ha hatt den slags klistre-egenskaper i tankene da han i 1913 blandet parafin, stearin, linolje, tjære, voks, harpiks og terpentin, for å lage det som ble den første vellykkede skismøringen for vått føre. Han kalte blandingen klister, et navn som bokstavelig talt har festet seg i både norsk og engelsk. * Fra en artikkel i Norwegian American Weekly (Seattle, USA)
