Musehistorie
I 1972 støtte Norsk språkråd på en utfordring som hastet uvanlig mye. Elektronisk databehandling var et voksende felt, det hadde brutt ut av de mer akademiske sfærer og var på vei ut i dagliglivet. Det oppsto et akutt behov for ensrettet terminologi. Den pågående og inkonsekvente bruken av utenlandske begrep, særlig fra amerikansk engelsk, truet med språklig kaos. I dagens datavante verden virker nok dataverdenen fra 1972 ganske så forhistorisk. Når det er sagt, var dette et overgangenes år. Den første stasjonære PC-en som kunne programmeres av brukeren selv ble lagt ut for salg det året. Den var utstyrt med BASIC, et programmeringsspråk som var konstruert bare åtte år tidligere, og som var rettet mot at vanlige folk – ikke bare vitenskapsmenn og matematikere – skulle kunne bruke datamaskiner. Språkrådet kunne umulig ha forutsett den eksplosive veksten i datateknologi som ville komme, men handlet likevel med forbilledlig forutseenhet. De satte sammen en komité av sju eksperter, som fikk i oppdrag å lage Norsk dataordbok. Komitéen arbeidet raskt. Til tross for temaets omfang og vanskelighetsgrad, kom første utgave av Norsk dataordbok så tidlig som i 1976. Det var et tynt hefte i A5-størrelse (184 sider), som dekket de 1100 mest grunnleggende begrepene i det vi nå kaller informasjonsteknologi (IT). Den ble en bestselger i sin genre og kom i seks utgaver. Den siste kom i 1997 (med nytt opplag i 1999) og var en innbundet bok på 455 sider, med kryssreferanser til både engelsk, fransk og svensk. På veien dit var det mange leksikografiske fremskritt, deriblant samarbeid med «The International Organization for Standardization» (ISO), for å sikre at terminologien var kompatibel med flere språk. Det kan vel kanskje også ha vært enkelte bomskudd, slik det som regel er i ordbøker når man skal ut på nye felt. De fleste av dem var tekniske, og ble korrigert i senere utgaver av boken. Men minst én av dem ble opphav til mye munterhet, og det var det engelske ordet «mouse» som ble direkte oversatt til mus. Verken mus eller det engelske kildeordet «mouse» var å finne i den første utgaven i 1976. Det er forståelig, ettersom den første datamusen; en håndholdt kontroll oppkalt etter gnageren den likner, ble bragt inn i hverdagsbruken av Apple Computers først fire år senere, i 1980. I tråd med den pågående oppdateringen av Norsk dataordbok, ble mus fra engelsk «mouse» raskt tatt inn, og var med allerede i 2. utgave av boken, som kom i 1981. Og det var da problemene begynte. I norske ordbøker (inkludert Clue), har mus tre definisjoner. I tillegg til å være en gnager, og en håndholdt datakontroll, er ordet på norsk en vulgarisme for det kvinnelige kjønnsorgan. Sannsynligvis av frykt for potensielle uanstendigheter når man skulle beskrive den håndholdte innretningen, var ordet i tredje utgave (1984) endret til skjermpilot, som var en bokstavelig oversettelse av den tekniske beskrivelsen «display controller». Denne endringen falt helt igjennom, og ordet skjermpilot ble aldri tatt opp i alminnelig bruk. I fjerde utgave (1987), og også i de neste utgavene i 1987 og 1997, var ordet «mouse» igjen oversatt til mus.
